Utfordringer i kraftlåsende baggassystemer

Kraftlåsende bagasjeromssystemer har blitt en nødvendighet i moderne kjøretøy, siden de gjør lasting og lossing av gods mye lettere for brukere. Disse systemene bruker en blanding av elektriske komponenter, mekaniske deler og sensorteknologi for å åpne, lukke og låse bagasjerommet automatisk. Men her kommer saken—brukerne har ganske høye forventninger til dem. De ønsker at systemet skal fungere sikkert hver eneste gang, reagere raskt når de trykker på en knapp eller bruker en fjernkontroll, og samtidig tåle daglig bruk—som å måtte klare regn, støv eller ekstremt varmt eller kaldt vær. Hvis systemet er sakte til å reagere, går i stev på midt i bevegelsen eller ikke låser ordentlig, blir brukerne frustrerte veldig fort. Og det er der de første problemene starter for folkene som produserer og leverer deler i bilteknologibransjen. Jeg har hørt mange sjåfører klage over denne typen ting, så det føles virkelig som et stort problem for begge parter.

Ett stort problem med kraftlåsende bagasjeromssystemer er mekanisk slitasje. Systemet har mange bevegelige deler – ting som hengsler, låser og kobledder – som gnir mot hverandre hver gang noen bruker bagasjerommet. Etter hvert kan denne konstante gnidingen føre til at delene slites ut. Hvis låsedelen for eksempel blir slitt, kan den feile å koble seg riktig til sperrestolpen, noe som betyr at bagasjerommet ikke låses sikkert. Støv og småpartikler kan også samle seg i disse mekaniske delene, spesielt hvis kjøretøyet ofte kjøres på støvete veier eller i regnvær. Denne oppsamlingen gjør at delene beveger seg mindre glatt, og noen ganger kan det til og med låse hele systemet. I tillegg blir problemet verre hvis delene er laget av dårlig material. Disse delene tåler ikke hyppig bruk eller harde forhold, så de slites ut raskere – og det betyr at brukere må foreta reparasjoner eller utskiftninger oftere. Det er som å kjøpe et billig par sko – de faller fra hverandre etter bare noen uker, og du ender opp med å bruke mer penger på lang sikt.

Elektriske deler er det som gjør at systemer for elektrisk låsing av bagasjerom fungerer, men de er også en vanlig kilde til problemer. Ting som ledninger, sensorer og motorer kan slutte å fungere av mange forskjellige grunner. For eksempel, hvis ledningene blir skadet – kanskje på grunn av at bilen ryster under kjøring, eller fordi vann kommer inn i systemet – kan det føre til kortslutning. Denne kortslutningen kan få bagasjerommet til å slutte å svare, eller den kan til og med lade ut bilens batteri. Sensorer, som skal sjekke om det er noe i veien når bagasjerommet lukkes, kan også ha problemer. Hvis en sensor er skitten eller slutter å fungere ordentlig, kan den feile å oppdage et hinder, noe som fører til at bagasjerommet lukkes over noe – eller noen – ved en feiltagelse. Eller den kan tro at det er noe i veien selv om det ikke er, slik at bagasjerommet slett ikke lukker. Motorene som driver åpning og lukking av bagasjerommet kan også slites med tiden, spesielt hvis de brukes mye. En svak motor vil gjøre at bagasjerommet beveger seg sakte, og til slutt kan den slutte å fungere helt. Jeg har lurt på om disse motorene er bygget for å tåle daglig bruk – noen ganger føles det som om de ikke er laget for å vare like lenge som selve bilen.

Kraftlåsende bagasjeromssystemer fungerer ikke alene – de må passe godt sammen med andre deler av kjøretøyet, som sentral låsing, nøkkeløs innlåsing og til og med infotainmentsystemet. Men å få dette til å fungere problemfritt er ikke alltid like lett som det høres ut. Forskjellige bilmodeller har forskjellige elektriske oppsett og programvareregler, så et kraftlåsende system som fungerer for én modell, fungerer kanskje ikke for en annen. Hvis systemet for eksempel ikke kan kommunisere ordentlig med sentral låsing, kan det hende bagasjerommet ikke låses når sjåføren låser resten av bilen. Eller hvis det ikke synkroniseres med nøkkeløs innlåsing, kan sjåføren kanskje ikke åpne bagasjerommet med nøkkelbrikken sin. Programvareproblemer kan også ødelegge dette. En liten feil i bilens programvare kan føre til at kraftlåsesystemet mottar feil signaler, noe som fører til rare problemer – som at bagasjerommet åpner seg av seg selv, eller ikke åpner når det skal. Det er som å prøve å stikke en kvadratisk pinne inn i et rundt hull noen ganger – man må justere mye for å få det til å fungere.

Et annet problem er å finne en balanse mellom hvor lenge systemet holder og hvor mye det veier. Moderne biler handler om å være lettere for å redusere drivstofforbruk og utslipp. Derfor ønsker produsentene av disse systemene at de skal være så lette som mulig. Men å gjøre systemet lettere betyr ofte å bruke tynnere materialer eller mindre deler, noe som kan redusere holdbarheten. For eksempel kan et lett plastlås ikke være like sterkt som et metall lås, og kan knuse lett hvis noen lukker bagasjeluka med kraft ved en uhell. På den andre siden, hvis du bruker tungere materialer for å øke levetiden til systemet, vil den ekstra vekten øke bilens totale vekt – og dermed øke drivstofforbruket. Det er en klassisk dilemma-situasjon: du trenger at systemet er robust nok til å holde hele bilens levetid, men samtidig lett nok til å passe inn i bilens totale vektmål. Jeg tror dette er en av de vanskeligste delene for konstruktører; de må virkelig gå en slak line her.

Kraftlåsende baggassystemer er ute i alle slags vær- og miljøforhold, og det er et stort problem. Regn, snø, is og salt (den typen de putter på veiene om vinteren) kan alle skade systemet. Vann kan trenge inn i de elektriske delene og forårsake rust eller kortslutning. Salt kan fortære metalldelene og gjøre dem svake og mer utsatte for å gå i stykker. Ekstreme temperaturer er også dårlig for systemet. Når det er svært varmt, kan plastdelene i systemet smelte eller bli skrøpelige. Når det er virkelig kaldt, kan oljen i de mekaniske delene fryse, noe som gjør baggaten vanskelig å bevege. Selv støv og sand kan trenge seg inn i systemet, slite delene og føre til feilfunksjoner. For å løse dette, må produsentene bruke materialer som tåler dårlig vær, og legge til beskyttende elementer som tetninger og deksler. Men disse ekstra funksjonene koster mer penger og legger til vekt – så det blir et annet problem å håndtere. Jeg har sett biler med baggater som har sluttet å fungere etter en snørik vinter, så dette er helt klart noe som trenger mer oppmerksomhet.

Sikkerhet er den viktigste prioriteringen for enhver bilfunksjon, og det er ikke annerledes med kraftlåsende bagasjelukker. Det finnes strenge sikkerhetsregler som disse systemene må følge for å sørge for at brukere ikke skades. For eksempel må systemet stoppe å lukke hvis det oppdager et hinder – dette er for å forhindre at personer skades, som for eksempel en barnehånd som kommer i klem. Det må også være en reserve måte å åpne bagasjelukken på hvis strømmen svikter, slik at brukere ikke sitter fast hvis det elektriske systemet feiler. Å oppfylle disse reglene er ikke lett. Det innebærer å legge til ekstra komponenter, som sensorer for å oppdage hinder og manuelle utløsingsverktøy, noe som gjør systemet mer komplekst og dyrt. I tillegg kan sikkerhetsreglene variere fra land til land. Så et system som følger reglene i ett område, kan trenge endringer for å følge reglene i et annet. Dette betyr mer arbeid for bilprodusentene som ønsker å selge biler globalt. Jeg er glad for at disse sikkerhetsreglene finnes, men jeg skjønner hvordan de gjør ting vanskeligere for produsentene – de må gjennom mange ekstra prosesser.

Å komme opp med nye ideer er nøkkelen til å løse problemene med kraftlåsende bakporter, og her er det selskaper med god teknologisk kompetanse – som Desay – som kan hjelpe. For eksempel kan bruk av nye materialer som både er lette og sterke, som høyfast aluminium eller slitesterk plast, bidra til å balansere vekt og holdbarhet. Bedre sensorteknologi, som ultralyd- eller infrarøde sensorer, kan gjøre systemet bedre til å oppdage forhindringer og fungere godt i ulike værforhold. Smart programvare kan også løse integreringsproblemer – den kan programmeres til å virke sammen med ulike bilsystemer og oppdateres over tid for å fikse feil. Ved å investere i forskning og utvikling kan selskaper lage kraftlåsende bakportsystemer som er mer pålitelige, varer lenger og er tryggere. På denne måten møter de behovene til både bilprodusentene og de som kjører bilene. Jeg tror at dersom flere selskaper fokuserer på disse nye idéene, vil vi se langt færre problemer med disse bakportsystemene i fremtiden – håper det i hvert fall.